Det går ikke alltid som planlagt

Det går ikke alltid som planlagt, og onde sirkler brytes ikke i en fei. Nida'a al-hayat har vært nødt til å stenge lokalene der senteret har holdt til de siste månendene, etter at naboklager har gjort det umulig for senteret å holde åpent. De leter nå aktivt etter et bedre egnet lokale for senteret. Barna, ungdommene og familiene som lever på gaten i Port Sudan er samfunnets mest utstøtte og marginaliserte, og mange av dem befinner seg i en ond sirkel der mangel på muligheter (fordi ingen er villige til å gi dem en sjanse) fører dem til å begå handlinger som sosialt uakseptable (fordi de desperate, sultne, redde) som igjen forsterker samfunnets uvillighet til å hjelpe (fordi de skaper bare ugagn uansett). Nida'a al-hayat forsøker å bryte denne sirkelen ved først å dekke et desperat behov, men viktigst, ved gi barna og ungdommene og de unge mødrene muligheter til å livnære seg selv og til å bli en akseptert del av samfunnet igjen. Men å endre samfunnets syn på ”gatebarn” og destruktiv oppførsel er en sakte prosess, og nå har vi altså møtt på en hump i veien. Og naboene der senteret har vært til nå vil altså ikke ha dem der lenger. Kanskje har vi overvurdert naboers toleranse, og undervurdet betydningen av å ha et tyvetalls (ofte rusede) barn og unge i umiddelbar nærhet. Selv om mange i Port Sudan har uttrykt sin støtte, og også støttet Nida'a al-hayat ved å donere mat eller klært, skal Nida'a al-hayat nå jobbe enda tettere med ungdommene for etablere regler for å minimere belastningen på naboer, og samarbeide tett med lokale myndigheter og naboer for å øke toleranse og aksept. Men først må vi altså i nytt, og bedre egnet hus. Skrevet av Anine Kongelf