Mahmoud er den typen som stråler av godhet og spøkefullhet, noe som har hjulpet ham mye i sin nitidige jobb for å sikre seg tillit bland Post Sudans gatebarn. Selv har jeg jobbet tett med ham den tiden vi bodde i Port Sudan og blir stadig imponert over hans åpenhet, lærevillighet og stå på-vilje. Jeg husker godt en dag vi gikk for å spise på en av de lokale spisestedene, det var like før de skulle stenge. Mahmoud så at de hadde en del mat igjen, og spurte om de ikke kunne gi det til de hjemløse? Og det gjorde de. Ikke bare den dagen, men hver dag de stengte og det var mat igjen. Det har vært en lang prosess ikke bare for Mahmoud, men for alle de frivillige i Nida'a al Hayat, å skaffe seg tillit blant gatebarna. De har måtte bevise at de er til å stole på, og kunnet vise at de kan hjelpe. Selv om det ikke er mye de har kunnet tilby, har de kunne snakke deres sak, og snakke med dem. For det er ikke så mange som vil assosieres med gatebarna. En annen dag vi var ute å gikk i gatene kom det en liten jente bort til Mahmoud. Hun hadde et stoff hun gjerne ville få hjelp til å binde rundt seg sånn som kvinnene gjør. Og Mahmoud stoppet opp i den travle gaten og hjalp til, spøkte litt og introduserte meg for den lille jenta. Hun er et av mange gatebarn som blir glade for å se han. Det er det med Mahmoud, han bryr seg, og han lever etter det han tror på: alle mennesker er like mye verdt. Skrevet av Ingvild Kilen Rørholt
