top of page

Vi har klart det med deres hjelp

For ett år siden satt Anniken og jeg på kafé. Nida’al-hayat hadde nettopp fått godkjent sin organisasjon i Sudans "Brønnøysundregister", og våre frivillige venner i Port Sudan var klare for å gjøre en innsats for gatebarna. Vi i Norge var vi usikre på hvor vi skulle begynne. Men vi hadde et mål: å hjelpe våre venner til å få opprettet et senter for gatebarna og deres familier i Port Sudan. Vi begynte med å lage en side på facebook, og fikk med oss noen som ville være en del av vår organisasjon og som ville jobbe sammen med oss for å få dette til. Vi satt oss høye mål og så at det trengtes mye penger skulle dette bli en realitet. Hvor skulle vi få dem fra? Bedrifter? Venner? Arrangement? Penger måtte det i alle fall bli. Såpass skyldte vi våre venner i Port Sudan, modige sjeler med et sterkt ønske om å endre sitt lokalsamfunn. Og såpass skyldte vi gatebarna. Nå hadde vi muligheten til å gjøre mer for dem enn å gi dem pizza og småpenger når vi så dem på gata mens vi bodde i Port Sudan. Vi hadde muligheten til å hjelpe et senter på beina, et senter som kunne gi dem trygghet. Vi kalte prosjektet vårt «Fra tigging til trygghet». Vi inviterte til stiftelsesmøte og sendte nødvendig dokumentasjon til Brønnøysundregisteret. Vi var i gang og begynte å planlegge kick off-konsert. Nå finnes det et senter i Port Sudan! Med alle deres gode hjelp, med penger dere har gitt har dette blitt en realitet. Vi klarte å starte et senter for gatebarn og deres familier i Port Sudan i løpet av 2012. Sammen har vi fått det til! Men det gjenstår fortsatt mye arbeid. Rutiner skal på plass, senteret skal fortsette å eksistere og bli bedre. De frivillige trenger trening og opplæring. Vi skal gi barna og ungdommene bort muligheter til å skaffe seg penger på lovlig vis gjennom arbeid. Gi dem skolegang, en vei bort fra gata og tilbake til samfunnet. Det er likevel godt å tenke på at nå har de endelig et sted å være. De har mat hver dag, mange har fått nye klær. De kan vaske seg, vaske klærne sine, og de har noen å snakke med. Noen som respekterer dem og tar seg tid til dem. Skrevet av Ingvild Kilen Rørholt


Search By Tags
No tags yet.
Follow Us
  • Facebook Classic
  • Twitter Classic
  • Google Classic
bottom of page