Najma* kom fort inn og puttet en falafel-sandwich i hånda mi og sa,
- Til deg! Og så løp hun ut, fort. Hun er 12 år og husket meg godt fra da jeg bodde i Kassala med familien min for noen år siden.
Nå spurte hun meg om hvor min kone Ingvild var, og hvorfor hun ikke er sammen med meg. Jeg forklarte at Ingvild ikke kunne komme denne gangen, men at hun kanskje kan komme på besøk om sommeren. Hun ble så glad, og ville gjerne at jeg skulle sende hilsninger til Ingvild. Jeg tok opp en liten videosnutt og lot henne si hei selv.
Ingvild svarte med liten videosnutt, og kort etter hun så det, gikk Najma ut og kjøpte lunsj til meg. Najma er blant de første jentene vi fikk besøk av da senteret åpnet i 2017. Hun går sammen med moren og tigger på gata, og senteret er et sted å hvile og få mat og informasjon om helse, samt trygg voksenkontakt. Hun fikk tilbud om skole, men gjennomførte kun ett skoleår, og så sluttet hun. Jeg spurte hvorfor, og hun svarte
- Ikke for noen grunn.
Jeg spurte om hun vil bli lege når hun bli stor, og hun nikket ja først, men så tenkte hun litt og svarte:
- Ja , jeg vil bli lege, med et stort smil. Jeg sa:
- Da må du tilbake på skolen, fordi det er eneste vei.
Nå vil Najma tilbake, og vi skal hjelpe henne igjen!
Skrevet av Taha Hussein Ahmad
Grunnlegger av senteret i Kassala
*Najma er ikke hennes virkelige navn. Bildet er også sensurert av hensyn til personvern.
Taha, Najma og en venninne fra senteret.
Comments